lørdag 28. mai 2011




Fet, liten gutt holder en rød fisk, rød konvolutter henger på potteplantene og
småbarn får tigertøfler – Det er nyttår i Kina

De fleste i Vesten forbinder kinesisk nyttårsfeiring med fyrverkeri, - og det er ikke for ingenting at det kalles ”kinaputter” …. Da vi kom tilbake hit til Beijing 23.februar, hadde vi gått glipp av selve nyttårsaften, som i år var den 14.februar. I Kina følger vi måneåret, så datoen for nyttårsaften varierer fra år til år, i fra slutten av januar til midt i februar. Vi fikk med oss den siste delen av den 15 dager lange feiringen, som kineserne ikke kaller nyttår, men ”vårfestivalen”. Da vi kom hjem, lå det hilsen med ”godt nytt år!” fra ”The management” med informasjon om at vi ikke måtte oppbevare mer enn 30 kg (!) fyrverkeri i leiligheten og anmodning om at vi ikke måtte skyte opp raketter innendørs. Det hadde vi nå uansett ikke tenkt, men noen trenger kanskje å få det skriftlig, selv om det står en utbrent påminnelse fra i fjor like nede i gaten her. Der ser man ennå den ødelagte fasaden av det som skulle bli CCTVs nye kontorer og et luksushotell. Forrige nyttår var det nesten klart til innvielse, og noen av sjefene fant det for godt å feire dette med en fuktig nyttårsaften- og innendørs rakettoppskyting. Dessverre viste det seg at brannslukkingssystemet ikke var koblet til…, så hele den ca 30 etg. høye bygningen stod snart i full fyr, og en brannmann omkom i slukkingsarbeidet. Denne uken begynner rettsaken mot de som arrangerte festen.
Jeg liker ellers godt å se på raketter, -på avstand- så vi nøyer oss med å se på andres fyrverkeri, og det ble mer en nok smell for oss. Den siste helgen, ”lanternefesten”, løp vi fra vindu til vindu for å få med oss de flotteste rakettene, og knatringen fra tusenvis av små kinaputter og drønnene fra ”bomber” hørtes overalt. Men etter noen timer ble vi litt vant til det og sprang ikke til vinduet hver gang vi så kveldshimmelen lyse opp i fargesprakende stjerner. Vi puttet propper i ørene og la oss til å sove i trygg forvissning om at alle onde ånder var jaget vekk.
Men kinesisk nyttårsfeiring handler om langt mer enn fyrverkeri. For kineserne er dette først og fremst den lengste ferien da det er mulighet til å reise til hjemplassen og besøke familien sin. Feiringen er en fest for samhold i familien, og for mange migrant-arbeidere i storbyer som Beijing er dette den eneste gangen i året da de kan reise hjem og besøke foreldrene sine, -og i mange tilfeller også barnet sitt, som bor igjen hos besteforeldrene.
Familiene koser seg sammen med god mat og gir gaver til hverandre. Særlig forventes det at man gir røde konvolutter med penger (hong bao), ikke bare til barn og eldre i sin egen familie, men nå også til venners, kollegaer og sjefens barn. I China Daily leser jeg i dag at disse røde konvoluttene faktisk har blitt en økonomisk belastning, særlig for migrantene. Mange av dem tjener bare 1000 til 1500 yuan i måneden (1 yuan = 86 øre). Likevel gir de bort mer enn en månedslønn. En lærer forteller at hun har gitt 4000 yuan i røde konvolutter og for 1000 i gaver, men ”tradisjon er tradisjon”. Hun er likevel bekymret for at det ser ut til å være en tendens til at det forventes at man gir hverandre mer og mer. En bygningsarbeider innrømmer at han valgte å ikke dra hjem til nyttår i år, for han kunne ikke klare den økonomiske byrden å skulle gi slektningene penger. (Slike konvolutter gis også til brudepar, og jeg har tidligere lest at studenter og andre i ”giftealder” ofte blir fortvilet over at de stadig blir bedt til venner som gifter seg. Bryllupsfesten blir en økonomisk bekymring, både for brudeparet og gjester. Det er dyrt å arrangere en stor fest, men har man mange gjester blir det flere røde konvolutter også…).
Kinesisk nyttår er også den tiden da det passer å presentere sin kjæreste for familien, og er du i gifteferdig alder, men ikke har noen kjæreste, kan du forvente at særlig moren din bruker tiden du er hjemme til å mase om at du må se til å få deg en. ”Vi orker ikke mer av dette maset”, sier en student til China Daily. Der står det også om en ung mann som var så lei av maset at han averterte etter ei jente som skulle få betalt 1000 yuan for å være ”fake” kjæreste på nyttårsbesøk i guttens hjem. Jenta som stilte opp spilte rollen godt og tilfredsstilte ikke bare familiens forventninger, - det ble ”happy ending”, så nå dater de ”på ordentlig”, kan avisen berette.
Ellers er ikke dette året regnet som noe godt år å gifte seg i. Årsaken er som følger: De aller fleste år inneholder en dag som på engelsk oversettes til ”spring commences day”. (Det må vel bli ”første vårdag” eller noe sånt på norsk). Denne dagen er dagen for Yang- den maskuline energien. Sist falt denne rett før det nye året begynte, og neste gang blir rett etter neste nyttår. Det vil si at det året vi nå er inne i ikke har noen maskulin energi. Derfor var det et rush av giftermål som ble inngått i slutten av forrige år. Tradisjonsbundne par frykter at et år uten Yang kan føre til at husbonden blir skadet (ja, det kalles også ”enkeåret”), ekteskapet kan ryke og barn kan få lite hell.
Mange mener at det heller ikke er det beste året å få barn i. Det året vi nå har gått inn i kalles ”Tigerens år”. Hvorfor årene har dyrenavn vet ingen sikkert, men legenden sier at Buddha en gang inviterte alle dyrene i riket til å feire nyttår med ham, men bare 12 stilte opp. Den første som kom var Rotten, så fulgte Oksen, Tigeren, Haren, Dragen, Slangen, Hesten, Geita, Apen, Hanen, Hunden og til slutt Grisen. I takknemlighet overfor disse bestemte Buddha seg for å kalle opp ett år etter hvert av dyrene, og de som ble født i det året får noen av dyrets egenskaper. Tigeren har mange gode egenskaper, men sies også å kunne være egenrådig og i overkant entusiastisk, men lite utholdene, opprørsk og ujevn i humøret. Nygifte Han Yue på 28 år sier hun ønsker seg en jentebaby, men vil vente til neste år, for tiger-jenter blir hissige og vanskelige å oppdra til ”gentle ladies”.
Tigeren går likevel igjen som symbol i alle dekorasjonene som henger på dører og vinduer og ønsker de forbipasserende hell og lykke, det vil til vanlig si ”rikdom” og ”et langt liv”.
Du kan også få kjøpt tigre i alle varianter, naturligvis som kosedyr til barn, men også som lykkeamuletter. Eller hva med en ”kosetiger til voksne” ? På en auksjon i Hong Kong ble det nylig solgt en gruppe av tigerfigurer i rent gull for flere millioner dollar. Likeledes hadde et maleri av en tiger, riktignok malt av en kjent, kinesisk kunstner i 1950 en utropspris på 3.6 mill. dollar.
I forbindelse med vårfestivalen pyntes det også med mange andre tradisjonelle symboler. Til ”lanternefesten” henges det opp røde silkelykter utenfor inngangsdører til boligkvarter, butikker og restauranter. Jeg hadde lest at de ble hengt i trærne i parken også, men da vi gikk søndagstur i Chaoyangparken, ble jeg litt skuffet, for vi så vi ikke en eneste en. Men i en typisk, kinesisk allè nær her vi bor, hang de og dinglet i vinden. Den globaliserte verden har tydeligvis også satt sitt preg på lanternefesten, for et sted så vi disse klassiske, kinesiske lyktene ”pyntet” med Coca-Cola- logoen.
Lykkesymboler klippet i rødt papir er også en meget gammel kinesisk tradisjon. Symbolene kan enten være tegn som betyr ”langt liv”, ”rikdom” og ”lykke”, men kan også være bilder av lykkebringende blomster, som peoner, eller fisker. Det finnes også en spesiell stil innen ”nyttårsmalerier” som ofte viser små, fete barn (som regel en gutt), som bærer eller sitter på en fisk. Hva har så en fisk med dette å gjøre? Igjen er det snakk om et ”homophonem”, likelydende ord. Det kinesiske ordet for fisk lyder nemlig likt med ordet for ”overflod” , ”rikelig”.
Så både det å se og å spise fisk, regnes som bra og vil gi deg et langt og rikt liv. (Slike småfete guttebarn kan du også ellers se ”in natura” med en pose pommes frites på McDonalds her i Beijing, men de representerer neppe samme fremtidsutsikt…).
Ellers er det glutenrike, søte og klissete boller av rismel som er tradisjonsmat under lanternefesten. Men tigeren foretrekker kylling og biff kan Han Deyou fra helt nordøst i Kina fortelle. (Avisen er fulle av tigerhistorier om dagen). Han fant en liten hunntiger som hadde gjemt seg i en vedcontainer på gårdsplassen hans. Men ettersom den vel var egenrådig, ujevn i humøret og vanskelig å oppdra, så valgte han etter noen dager å overlate den til skogsforvaltningen som sørget for å få den ut i dens rette omgivelser igjen.
Et godt tigerår ønskes dere alle !