torsdag 17. september 2009

Prøving og feiling

Det understrekes så ofte i læringssituasjoner at "man må bare kaste seg uti det", "det må være lov til å feile", "det må være rom for å mislykkes" osv. Dette høres jo veldig riktig ut i teorien-
"learning by doing". Hvis man ikke forsøker, lærer man aldri f.eks. å bruke IKT i undervisningen.
Men i praksis? Er det riktig å bruke elevene som "prøvekaniner", skal man drive en "risikosport" og tillate seg at det hele kan utvikle seg til kaos og masse bortkastet tid?

Nei - og ja, mener jeg. Naturligvis må man bare begynne å prøve- og risikere å feile. Men
det må være en utprøving som er meget godt planlagt og der man på forhånd har gjort en "risikoanalyse", helst med en kollega som har mer erfaring/kunnskap enn man selv har. Man må også forberede en "plan B" slik at man kan "hanke inn" situasjonen hvis det blir for mye rot og kaos. Det er også et springende punkt hvor godt man kjenner elevene sine og hvor godt forhold man har til dem. Jeg har hatt klasser der jeg uten videre kunne si at "Dette har jeg ikke så god greie på, så dette får vi se om vi kan finne ut av sammen". Mens jeg også har hatt en klasse der jeg vet at hadde jeg sagt det, hadde det blitt som å invitere klassens uformelle, negative ledere til å sette i gang med tull og bråk.
Uansett vil god klasseledelse dreie seg om å være godt forberedt, ha fokus på hva som forventes av læring, ha klare forventninger til elevene f.eks. i hvilken fase av opplegget de skal bruke pc'en og i hvilken fase de skal konsentrere seg om det læreren sier og når de skal følge med på det medelevene gjør (presentasjoner etc.).

4 kommentarer:

  1. Tror du er inne på noe der, lærere er veldig opptatt av å ha kontroll, og det å "miste" den kan være vanskelig.Men det trenger jo ikke å føre til bråk og uro, fordi om elevene behersker Ikt bedre enn læreren. Tror det handler mye om arbeidsmåter, og at en må tenke utradisjonelt på dette, skal en komme noen vei videre med IKt. hva er egentlig læring i denne sammenhengen, hva er nyttig for elever å lære noe om i dag, og hva skal læringen brukes til?

    SvarSlett
  2. En grei presissering, Berit. Risikovilje er ikke det samme som halsløs og dårlig planlagt "prøving og feiling". Du må vite hva du vil, du må analysere mulig resultat, og du må ha "Plan B". Det er ikke på disse områdene læreren sksal oppgi kontroll og styring.

    Kan vi involvere elevene mer i valg av hva de skal jobbe med, og hvordan?- under informert veiledning av lærer, innenfor rammene av læreplanen? Læreplanen kan jo tolkes på ulike vis. Hvis vi f. eks. har lyst til å prøve å gjøre elevene til medtolkere av læreplan, vet vi jo ikke på forhånd hvor bra det går. Men en informert oppfatning må vi ha før vi forsøker.

    SvarSlett
  3. Jeg er egentlig enig, vi må tørre litt risiko, men ikke mer enn at vi har en plan B.
    Plan B tror jeg er smart uansett. Det tekniske kan og av og til slå seg vrangt.
    Jeg kjenner litt ubehag med å benytte elever som prøvekaniner, lærer derimot kan godt benyttes som prøvekaniner.
    Tenk om vi kunne ha prøvd opplegg med kollegaer?

    SvarSlett
  4. Plan B må alltid være med inn i klasserommet. Teknikken kan svikte, eller så ligger den siden en skal ha tak i nede- dette har vi vel opplevd alle sammen. Da er det viktig å kunne "snu på flisa"- gjøre noe annet. Dette annet må også være planlagt, ellers så kan timen lett bli tilfeldig og uten mål og mening.Selvsagt må vi prøve ut sammen med elevene, men aller først prøve ut for oss selv - det er vel forberedelse til timen-er det ikke ?

    SvarSlett